Hjemvendt tegning

I et utsnitt av verden ligger en vei. Langs veien ligger åtte hus på rekke. Hvert hus har kopper i vinduskarmene. Fra koppene stikker det blyanter, penner og pensler. Hender viser seg i vinduene, hvor de trekker fra eller legger til redskaper i koppene. Hver hånd tilhører et menneske som sitter krøket under en arbeidslampe.

Et menneske kommer ut av et hus med en flat pakke under armen eller i hendene. Mennesket går fra huset det kom ut fra, til det borterste av de åtte husene, hvor det står skrevet ord i store bokstaver på ytterveggen, som sier Galleri og Butikk. Dette gjentar seg med ulike mennesker fra ulike hus.

Når mennesket kommer ut av det borteste huset igjen, er det tomhendt, eller det bærer en eller flere esker med bilder av blyanter, penner, pensler, viskelær, eller andre redskaper til å sitte krøket under lampen med. Snart etter at det har kommet ut av det borteste huset, dukker mennesket opp i vinduet sitt og krøker seg under arbeidslampen.

En bil kjører inn i utsnittet av landskapet og stopper utenfor det borteste huset. Et menneske stiller seg opp på trappen. Et annet menneske kommer ut av bilen. Begge slår ut med armene og går et par runder rundt seg selv, og forsvinner inn i det borteste huset.

Etter en tid kommer mennesket fra bilen ut av huset og åpner bakluken på bilen. Begge menneskene laster flate pakker fra huset inn i bilen. Menneskene går et par runder rundt seg selv og slår ut med armene igjen. Mennesket fra bilen slår igjen bakluken, løfter den ene armen sin høyt i luften og står slik til mennesket fra huset har stilt seg opp på trappen med sin arm høyt i luften.

Så er det ingen bil i utsnittet av landskapet lenger.

Mellom arbeidsøktene søker menneskene sammen. De står og svaier som sjøgress, eller sitter avventende i stolene til innbyggeren i det borteste huset, mens denne ordner bevertning. Der er menneskene omgitt av bilder de har tegnet, som befinner seg ii det samme utsnittet av landskapet som dem.

Ett av menneskene peker på en tegning høyt oppe på en vegg. De andre menneskene ser dit det første peker. Innbyggeren i huset står allerede ved enden av bordet med vin. I fortiden ble tegningen lastet inn i en bil og fraktet til et sted utenfor utsnittet av landskapet. Nå henger den på veggen i det borteste huset. Det er en hjemvendt tegning. Menneskene drikker vin og peker og prater under den hjemvendte tegningen.

Utpå morgenen myldrer menneskene ut av det borteste huset. De er punkter og de forflytter seg fra det borteste huset til hvert sitt av de øvrige syv husene.

Subscribe to Calvin Krogh

Don’t miss out on the latest issues. Sign up now to get access to the library of members-only issues.
jamie@example.com
Subscribe