Multifunksjonskyr

For bonden Horst var det tradisjon å vinne småbrukernes årlige pokal for å ha produsert flest liter melk og flest kilo kjøtt. Kona hans var lei av å snuble i pokaler, sa hun. Og Horst lovte å bygge om den gamle låven til pokalmuseum. Men bortsett fra småkrangling om pokalene, var de glade og stolte over gården og måten de drev den på.

En morgen raste en bil inn på gårdsplassen. Ut av bilen kom en ung fyr glisende.

Den unge fyren fortalte at han hadde utviklet en ku som også var sau, gris, traktor, sjark og symaskin. Snart ville det komme oppdateringer, sa den unge fyren, slik at kua også kunne brukes som spett, frukthage, betongbil, geigerteller, drikkeglass og svamp.

«Hun er en multifunksjonsku! Og dette er bare begynnelsen!»

Horst gikk med på å bytte to av de vanlige kyrne sine mot en multifunksjonsku.

Det første han gjorde da den nye kua var levert, var å invitere kona på cruise i kua. De tøffet rundt på fjorden nedenfor gården hele dagen.

Da de kom hjem, satte multifunksjonskua seg på båsen. Mens Horst og kona måtte stelle og melke de andre kyrne, melket multifunksjonskua seg selv.

«Hvis alle kyrne produserte melken sin automatisk, kunne vi bruke tiden vår på viktigere ting,» sa Horst til kona.

Neste dag dynket han kua i såpevann og vasket bilen sin med henne. Utpå ettermiddagen varslet kua om at hun hadde produsert plommer, epler, jordbær og bananer! Litt senere varslet hun at hun hadde produsert femti kilo biff og en del skinke og fårepølse.

Horst ringte den unge fyren og byttet til seg fem nye multifunksjonskyr mot resten av de vanlige kyrne.

Den unge fyren fortalte at kyrne nå var oppdatert med enda flere funksjoner. De måtte bare huske å dra dem i halen innimellom, - det var sånn man fikk dem til å hente oppdateringer.

Horst holdt for røret og ropte til kona: «Kratt! Dra multifunksjonskua i halen, er du snill!»

Kratt dro kua i halen og kua ble stående katatonisk i et par minutter. Så begynte hun å legge egg, legge bacon, legge strikketøy, fylle ut selvangivelser, komponere musikk, gå på elgjakt og klippe hår og skjegg. I tillegg fortsatte den å produsere melk og kjøtt, som dagen før.

Horst og Kratt var vant til å stå opp klokken fire hver morgen. Men etter at alle kyrne var byttet ut med multifunksjonskyr, var det ikke nødvendig. Morgenen etter at alle multifunksjonskyrne var levert, purket Horst og Kratt til de våknet av seg selv. De så på hverandre og lyttet til et spetakkel utenfor. Horst gikk til soveromsvinduet og så ut. På gårdsplassen sto kyrne og forberedte frokost til dem, mens de boret energibrønn og la asfalt. Over potetåkeren hadde de bygget en berg-og-dalbane i løpet av natten.

Etter frokost satte Horst seg på trappen med en kopp kaffe av bønner dyrket, brent, kvernet og brygget av kuen Zmeraldah. Kratt satte seg sammen med ham. Hun drakk økologisk, vegansk cappuccino av ingredienser kuen Afaldah hadde produsert selv. Afaldah hadde til og med laget koppen Kratt drakk av.

«Nå er vi ikke bønder mer,» sa Horst.

«Nei. Det ser ikke slik ut.»

«Trist. Men på den annen side har vi mer tid til viktigere ting.»

«Ja. Det er sant. Nå kan vi få ryddet opp i pokalene dine.»

En av kyrne, den som het Lectrah, lot seg bruke som pokalmuseum.

Etter den neste oppdateringen valgte Horst kuen Leopatrah til privat jetfly. Kyrne laget flyplass på jordene ovenfor gården, med flytårn og flystripe. Siden alt gikk av seg selv på gården, tok Horst og Kratt av i Leopatrah for å reise på ferie.

Leopatrah produserte sin egen flybensin og kom aldri til å trenge påfyll. Hun produserte all slags mat og drikke, og alt annet de måtte trenge. Så Horst og Kratt trengte ikke å bestemme seg for hvor de ville reise. De ble enige om å velge destinasjon senere, og heller fokusere på viktigere ting, som å holde seg oppdatert på aktuelle hendelser.