Mannen som ikke kunne sammenligne
En morgen oppdaget Stein at lyspæren var gått i den ene av de to gatelyktene utenfor kjøkkenvinduet hans. Han sa til katten sin, som het Gæ:
«Jeg skulle klatret opp og skiftet pæren selv, hvis det ikke var for at jeg mangler stolpesko, og for at stolpen er av metall, og at lykten sikkert trenger en annen slags pære enn noen av dem jeg har, og det er sikkert forbudt for vanlige borgere å skifte de lyspærene… Hvis ting var annerledes, kunne kanskje du ha klatret opp og skiftet lyspære.»
Tankebildet av at Gæ - en katt - klatret opp i lysestolpen og skiftet lyspæren med potene sine, fikk Stein til å le og latteren utløste et hosteanfall. Det hørtes ut som et skred i halsen hans. Og Gæ løftet hodet og så uforstående på ham, som om han var verdens største idiot.
Stein stilte seg opp i vinduet i taus konfrontasjon. Siden han ikke fikk gjort noe med asymmetrien oppe i lyktene, «greide» han ikke å konsentrere seg om morgenstellet. I stedet begynte han å lete etter asymmetri andre steder.
Saltbøssen og pepperbøssen, som av uklare årsaker sto i vinduskarmen, var hans første funn. Han flyttet saltbøssen helt opp i venstre hjørne av vinduskarmen og pepperbøssen helt opp i høyre hjørne. Men det hjalp ingenting - det gjorde bare situasjonen verre - for en saltbøsse og en pepperbøsse var to forskjellige ting. Stein nappet dem med seg og kastet dem i søppelbøtta under vasken på kjøkkenet, som heldigvis sto gjemt bak en skapdør det meste av tiden.
Han dunket hodet forsiktig i døren på ett av kjøkkenskapene og overdrev forskjellen mellom saltbøssen og pepperbøssen for seg selv.
«Ulikheten kunne ikke vært større. Det er idiotisk å sammenligne en saltbøsse og en pepperbøsse, uansett hvor likt utformet de måtte være. Det er som å sammenligne et isfjell med en flue, eller en supernova med en pastaskrue. Jeg har tydeligvis ingen anelse om hvordan man gjør fornuftige sammenligninger. Jeg skal aldri mer sammenligne ting!»
Brødet lå i en gjennomsiktig plastpose på kjøkkenbenken. Brødskivene var asymmetriske, det så Stein umiddelbart. Han følte en trang til å gjøre noe med situasjonen, men snudde seg bort fra brødet og satte seg ned ved kjøkkenbordet og gned seg i øynene.
Ved å merke at brødskivene var asymmetriske hadde han brutt løftet om å aldri sammenligne ting mer. Han løftet hodet og pustet inn, som om hodet hans hadde vært under vann mens han gned seg i øynene.
«Det spiller ingen rolle om ting er symmetriske eller asymmetriske,» sa Stein til Gæ, som ga blaffen. Han trakk ned rullegardinen, for han var av den typen som har rullegardin i kjøkkenvinduet, slik at lyset fra den enslige gatelykten bare såvidt nådde gjennom. Og han tvang seg til et halvhjertet morgenstell.