Fotens og skoens synsvinkler

En mann har vanskeligheter med å få foten sin ned i en sko. Han stikker foten ned i skoen, men åpningen i skoen er smalere enn bredden av foten. Likevel prøver mannen flere ganger å tvinge foten sin inn i skoen. Mannen knyter opp skolissene og utvider åpningen i skoen. Enda en gang stikker han foten skrått ned i åpningen. Mannen lener seg forsiktig fremover, bruker ikke kraft, bare vekten sin, og foten glir helt inn til tærne når tuppen og hælen faller inn i skohælen.

En sko har vanskeligheter med å slippe en fot inn i seg. En mann stikker en fot inn i åpningen på skoen, men foten er bredere enn åpningen. Skoen har ikke armer eller bein. Den har ikke engang et liv, og kan ikke løse problemet. Det beste skoen kan gjøre, er å vente til noen andre løser problemet. Med ett husker visst mannen hvordan han nettopp fikk en annen fot inn i en annen sko. Skoen kjenner at mannen knyter opp lissene og utvider åpningen dens. Mannen stikker foten inn i skoens åpning. Nå har ikke skoen noen vanskeligheter med å slippe foten inn mer.

Mannen knyter skolissene sine så hardt at han mister blodtilførselen i føttene. Han kjenner med en gang at han har strammet skolissene for mye. Men nå har han knytt skolissene. Han sier til seg selv at han ikke ser poenget med å knyte opp skolissene og knyte dem på nytt, når han nettopp har gjort det. Det er bortkastet tid, sier han.