Verksted

Olje. Metall. Tre. Mur. Lukten av dette stedet minnet om vin, selv om den ikke lignet vin. Inn gjennom den åpne døren strømmet lukt av nyslått gress.

De satte seg midt i rommet, på krakker og bukker de fant under benker eller hengende oppunder taket. Medbragte plastposer gjorde at de kunne sitte uten å skitne til klærne sine.

Tilstede under rådslagningen var to arvinger og en arvings stedfortreder.

Hovedspørsmålet var: Hva gjør vi med alt dette?

Langs nesten alle veggene sto arbeidsbord og benker, der var skuffer og skap, tavler og kasser, fulle av verktøy. Mystiske små innretninger, slegger, kabler og klemmer. Store og små sager. Valser, bor og steiner. Trakter, filtre, pumper, kanner og sprøyter.

Alt var fremmed for dem. De så seg rundt i forsøk på å bli kjent. Her hadde den gamle mannen tilbragt tiår av sitt liv. Arvingene visste ikke stort om hva han hadde holdt på med.

- Det enkleste er vel å selge alt til noen som vet hvordan å nyttegjøre seg det? Til en annen reodor, eller til en skraphandler.

Alle var enige om det.

- Ellers må vi finne ut hva alt er. Fotografere, beskrive, katalogisere. Finne ut hva hver ting er verdt. Selge dem enkeltvis. Det vil ta et år.

- Det har ikke jeg tid til.

- Nei, ingen har tid til det.

Etter en tid fant de en kjøper. En lokal tjukkas i skittent, slitt tøy, som luktet tobakk og sagflis på lang avstand. Han hadde svarte render i hendene og gulbrune fingre. Ingen kunne si at de kjente ham, bare ryktene om ham, som avløste og blandet seg med hverandre kontinuerlig.

De sto utenfor mens kjøperen og to ungdommer han hadde hyret tømte verkstedet for verktøy, remedier og inventar. De bar det inn i en stor gammel kassebil, som ga inntrykk av å være halt da den kom inn på gårdsplassen og knaket da de lastet inn de siste tingene.

Da kjøperen var kjørt var det tid for å låse og dra. De gikk inn gjennom døren og ruslet rundt i det tomme rommet. Det var helligbrøde, det de hadde gjort. Og samtidig det eneste riktige.

De stilte seg midt i rommet. Det var ikke lenger noe å sitte på. De ytret enighet om det som hadde gått for seg. Lukten var den samme som før. De takket seg selv og hverandre og gikk før også den var borte.