Våkne som direktør

Da han våknet igjen, var han direktør.

En desperat kollega hadde allerede inntatt det gamle kontoret hans. På det nye lå en eske sjokolade, som han straks flyttet til bordet som besøkende skulle sitte ved.

Den desperate kollegaen måtte ha jobbet sent kvelden før. Kontoret var ikke til å kjenne igjen. Det lignet et musebol.

Han gikk forbi det gamle kontoret sitt til og fra kaffemaskinen. Tilbake på det nye kontoret sitt ble han sittende å se ut vinduet.

Den forrige direktøren hadde sittet slik og sett ut vinduet hver gang noen gikk forbi. Nå var han forfremmet. Forfremmelse innebar at ingen noensinne kom til å se ham igjen. Og at han nå tjente dobbelt så mye penger som før.

Han lukket døren og la seg enda lenger bak i stolen. Festet blikket øverst på trekronen utenfor.

En annen forgjenger var blitt presset ut av direktørstolen fordi han ikke var en lagspiller. Han hadde underminert kollegiet ved å blande seg inn i hva foretaket holdt på med. Bare en gang satt han stille på kontoret og så ut vinduet. Det var etter at han hadde fått beskjed om å fratre sin stilling.

Han lurte på hvordan han skulle få sove i kveld. Å være direktør er et tungt ansvar. Han hadde aldri sovnet som direktør i hele sitt liv.