Hendelsen som ble til en episode

Noen ringer og melder om en hendelse. Nyheten sprer seg. Flere oppsøker stedet der hendelsen skal ha funnet sted. Det settes opp sperringer rundt stedet. Enkelte av personene som har kommet til stedet har myndighet til å sperre det av, og rusler rundt på innsiden av sperringen. Mens andre står rastløse utenfor sperringen.

Det viser seg snart at hendelsen ligner tidligere hendelser. Ikke bare det, men da halvparten av personene innenfor sperringen kjører avgårde i full fart, lærer man raskt at en ny hendelse har funnet sted. Halvparten av personene utenfor sperringen følger etter til stedet for den nye hendelsen, mens den andre halvparten blir værende ved stedet for den første av disse to hendelsene, enda mer rastløse enn før.

Etter hvert som enkelthetene ved den første av de to hendelsene blir kjent, begynner man å omtale den som en episode snarere enn som en hendelse. Det skyldes at fortellingen om hendelsen begynner å ta endelig form. Og det skyldes at man allerede ser den som enda et bidrag i en føljetong.

Personene innenfor sperringen begynner gradvis å blande seg med personene utenfor sperringen. Noen av dem forlater stedet for å avgi rapport, noen fortsetter å rusle rundt med fotoapparater og hansker innenfor sperringen. Men stort sett blander de seg med personene utenfor sperringene, som er mindre rastløse nå enn før, fordi hendelsen har tatt form av en episode.

Mens de tilstedeværende i begynnelsen var delt i grupper etter hvilken side av sperringen de hørte til, er de nå samlet som folklorister. Ingen er det minste rastløse lenger. De pludrer i vei om hva som har skjedd, hva som kan ha skjedd, hva som kanskje ikke har skjedd, hva man kan vite, hva man ikke kan vite, hva man kanskje kan si senere men ikke nå fordi det er for tidlig å si, hvem som er eller kan ha vært innblandet i hendelsen og hvem som kunne vært innblandet men avgjort ikke var det.

Når natten blir til morgen løser den lille folkemengden seg opp. Sperringene tas ned. Det som først var en hendelse er nå en gammel episode man knapt husker, hvor hardt man enn anstrenger seg.