Eiker og kjøtt

Hvis noen bestemte seg for å tegne en karikatur av M, ville M blitt avbildet bakfra på sin sykkel.

Sykkelen var et gammelt øk. Dens primære funksjon var ikke å frakte M effektivt omkring. Til det var sykkelen og dens eier inkompatible.

Det vil si at en større sykkel med kraftigere hjul kunne forvandlet den omfangsrike M til et dødbringende prosjektil. Og hvis ikke den lille sykkelen til M bar en slik knusende bør, så kunne den puste og fly slik den var konstruert til.

I veien fra huset der m bodde med sykkelen sin, kunne man se et spor som gikk hele veien inn til sentrum av den lille byen. M hadde ventet i flere dager etter at den nye asfalten var lagt, nettopp for at den blanke overflaten skulle bestå. Men til slutt måtte M på butikken. Dessuten var veien forlengst åpnet og full av både gående, syklende, alskens biler og traktorer.

Men den eneste sporet som satte seg som et arr i asfalten, var sporet av hjulene på sykkelen til M. Det var først etter at handelen var unnagjort at M la merke til sporet sykkelen hadde avtegnet. Dermed var det om å gjøre å sykle hjem i det samme sporet, slik at det ble med det ene sporet.

Deretter sto sykkelen parkert i flere måneder. Det fikk holde med ett slikt spor, sa M til seg selv, og undret seg over at det ikke var kommet noe erstatningskrav.

Hele vinteren trasket M til og fra butikken. Sørget for å gå ved siden av veien, for sikkerhets skyld. Men om våren var det gått så lang tid at det vel måtte være trygt å prøve igjen.

Det viste seg å være trygt. Nå syklet M frem og tilbake, fra tidlig om morgenen til langt utpå kvelden. Særlig i soloppgangen og solnedgangen, som fant sted i hver sin ende av den lange hovedgaten i den lille byen.

For folkene i byen var M ett med sin sykkel. Og sykkelen var ett med M. De kunne ikke helt forestille hvordan M kunne stige av og komme seg løs fra sykkelen. De syntes helt sammenviklet i hverandre. Eiker og kjøtt.