Urealistiske forventninger

For medlemmene av Nils Pedersens sekt var det en æressak å ha de mest urealistiske forventningene.

"Jeg forventer å finne en koffert full av penger under sengen min i kveld," sa en.

En annen sa: "Jeg forventer å bli slått til ridder om ti minutter, i en seremoni som skal finne sted på månen."

"Det der er ikke urealistisk i det hele tatt," sa en tredje. "Jeg forventer at det om fem minutter vil vokse en tentakkel ut på toppen av hodet mitt. Og at det, før jeg rekker å summe meg, vil vokse ut tentakler over hele kroppen min, i to-tre centimeters avstand fra hverandre. Så forventer jeg at det vokser frem små bondegårder ytterst på tentaklene, som befolkes av små bønder og kyr. Men jeg forventer også at bøndene tar dårlig vare på jorden sin, slik at vegetasjonen vokser ut av kontroll. Den ventes å vokse så raskt at vegetasjon fra en bondegård vikler seg inn i vegetasjonen fra nærliggende bondegårder, til hele kroppen min er omgitt av et kompakt teppe av jord og vegetasjon. Teppet av vegetasjon er snart sin egen kropp. Og da forventer jeg at tentaklene løsner fra kroppen min og hardner til tenner, som straks begynner å tygge meg. Tennene tygger meg fra andre kanter, til det som engang var kroppen min er en slags grøt som utgjør kjernen i vegetasjonskroppen. Men selv om jeg er fullstendig knust, forventer jeg å være ved full bevissthet. Og jeg jeg forventer å kjenne hvordan vegetasjonskroppen fordøyer meg."