Byen der alle døde av prinsipp

I Tragg døde alle av prinsipp. Når noen døde, sto det alltid i dødsannonsen: Han døde av prinsipp. På gravstøtten sto det: Han døde av prinsipp. I begravelsene innledet presten bestandig med: Han døde av prinsipp.

Det var en æressak å dø av prinsipp. Man måtte aldri dø imot sin egen overbevisning. Iallfall måtte man ikke la noen vite at man døde imot sin egen overbevisning, men derimot lyve og si at man døde av prinsipp.

Man hørte aldri noen si at de ikke ville dø. I Tragg sa man derimot: Jeg vil dø! Det gjaldt enten man ville dø eller ikke, fordi folkene forbandt det med vanære å ikke ville dø.

Han døde motvillig var det verste man kunne si om en avdød i Tragg. I gamle dager hendte det at levninger ble fjernet fra kirkegården og kastet i en nedlagt gruve utenfor byen, bare fordi noen hadde satt ut rykter om at vedkommende hadde ytret motvilje mot å dø.

På skolen lærte barna å synge sanger om at det er gøy å dø. Nesten alle barnesanger og barnebøker i Tragg handler om døden på en eller annen måte, og døden er alltid helten i fortellingene. 

En søt liten død sitter på stranden
deler ut død til enhver som vil ha den
Vi sier ja takk
vi kreperer i natt
Det er morsomt å vandre heden

Slik lød en kjær god natt-vise for småbarn i Tragg.

Som besøkende i Tragg ble jeg stående midt på torget omringet av lokalbefolkning. I begynnelsen sto de bare og så på meg. Det virket ikke som om de hadde sett noe sånt før. Og det selv om jeg så ut akkurat som dem. Så var det noen som spurte: Er det sant at folk ikke er glade for å dø der du kommer fra? At folk - av prinsipp - prøver å holde døden fra seg? Jeg svarte at det ofte forholdt seg slik der jeg kom fra, men at det var ulike meninger og synspunkter. 

Ulike meninger og synspunkter? gjentok folkene i en tone som forekom meg truende. De tok til å vagge frem og tilbake der de sto, og de messet «ulike meninger og synspunkter? ulike meninger og synspunkter?»