Ung mann, gammel dame med gåstol
Direktøren syntes ikke det var en god idé at sønnen hans, som nettopp var fylt tjue år, skulle forlate hjemmet og gå rundt i gatene kledd som en gammel dame med gåstol.
Han syntes ideen var så dårlig at han ville hindre sønnen sin i å gå ut «slik».
Likevel forlot sønnen til direktøren hjemmet kledd som en gammel dame. Direktøren holdt gardinen i stuevinduet til side og betraktet sønnen sin, som beveget seg uten hast nedover gaten, skyvende på en gåstol.
Som en usminket eldre dame i polyester og ull rant sønnen til direktøren gjennom gatene. Bevegelsen hans lignet den til en klatt tyktflytende væske, mer enn den lignet bevegelsen til en gående, selv om han faktisk gikk.
Han satte farten ned og sneglet seg forbi sønnen sin. Sidesynet hans foreslo at sønnen overså ham i sidesynet. Foten til direktøren la seg tungt på gasspedalen slik at den direktøraktige bilen hans rykket fra sønnen. I samme øyeblikk fikk sønnen, den gamle damen, som lot som om hun gikk i sine egne tanker, plutselig øye på en blomsterpotte i et vindu og snudde hodet bort fra veien.
På kontoret tenkte direktøren på alt annet enn sønnen sin, som var ute i gatene, forkledd som en bestemor. Humøret hans var uvanlig godt. Hele dagen gikk han rundt og dultet borti skuldre med knyttneven og lo med alle tennene. Alt var morsomt og alt var godt. Roen senket seg over ham, dullet med ham, kilte ham under armene, vekket sommerfugler i magen hans og forynget ham.
Senere, da klokken var noe annet, ringte telefonen da han kjørte bilen sin på vei tilbake til hjemmet. På grunn av den fremmede røsten som snakket til ham i telefonen tok direktøren en annen vei. Heller enn å kjøre til hjemmet, kjørte han til botanisk hage. Han kjørte inn i botanisk hage, kjørte rundt på gangveiene og så opp i trekronene til høyre og venstre.
Han stoppet da en grønnkledd person stilte seg i veien for bilen hans. Den grønnkledde kom til vinduet på førersiden og sa til ham at det var forbudt å kjøre bil inne i hagen. Direktøren åpnet døren og steg ut av bilen, stilte seg foran den grønnkledde og fortalte om det den fremmede røsten i telefonen hadde sagt til ham.
Fordi han var uvant med å gå kledd som en gammel dame hadde sønnen til direktøren gått seg fast i et kjerr. Det var bare skjørtet og strømpene som stakk ut av kjerret. Resten av ham, eller henne, satt fast inne i kjerret. Direktøren så opp fordi den grønnkledde pekte. Oppe i en av trekronene hang gåstolen mellom greiner som vaiet og truet med å slippe gåstolen ned på gresset nedenfor.
Gåstolen lot seg legge sammen. Den grønnkledde la gåstolen sammen og direktøren plasserte den i bagasjerommet på bilen sin.
Sønnen til direktøren satt mindre enn vanlig på passasjersiden foran i bilen til faren sin, med armene i kryss og de strømpekledde knærne sine i tett omfavnelse stirret han, eller hun, på et imaginært punkt utenfor, som sto stille mot omgivelsene som raste forbi.