Svinne hen

Presidenten døde om morgenen. Ryktet om dødsfallet spredte seg til hele byen før klokken var tolv. Klokken tolv brøt opptøyer ut i byen.

Folk klatret opp takrennen til presidentens soverom. De så seg selv utenfra mens de klatret opp takrennene, skulle de senere innrømme.

Senere kom de også til å gjøre et nummer av følgende: Inntil de klatret opp takrennene til presidentens soverom hadde de aldri forestilt seg at de kom til å gjøre det. Det var en erfaring, kom de senere til å si. I gjerningsøyeblikket var de revet med av erfaringen, sa de senere. Da de senere sa disse tingene, var det som om de snakket om hendelser som ikke hadde noe med dem selv å gjøre.

Mens folkene klatret i takrennene kjentes det for dem som om de ikke hadde forestillinger mer.

Inntil ryktet om døden til presidenten nådde folkene, hadde de forestilt seg mye og erfart lite. Men ryktet om døden hans utløste opptøyer. Og opptøyene gjorde at folkene holdt opp med å forestille seg ting, og ga seg erfaringen i vold.

Om morgenen den dagen han døde, hadde presidenten forestillinger om den kommende helgen. Presidenten forestilte seg at han fantes i verden. Ellers forestilte han seg frokost på en terrasse, en hvit duk, føtter, jogging og en hund. Men også for presidenten vek forestillingen for erfaringen, da det uventet tok til å pipe i ørene hans. Snart lå han på gulvet og erfarte at han spant i forhold til taket over seg. Han kjente seg nummen og tiltaksløs, og ville til å undre seg over denne fornemmelsen, som var ny for ham. Men det rakk han ikke å undre seg over. I neste øyeblikk mistet han synet og lå henvist til å kjenne at verden løste seg opp.

Klokken fem om ettermiddagen roet folkene seg. De av dem som hadde tatt seg inn i presidentboligen ryddet pent opp etter seg og klatret ned takrennene igjen. De ruslet gatelangs og sa til hverandre at det hele var en misforståelse.

Så gikk de på bar og utvekslet synspunkter om tings betydning. Ikke minst snakket de om hva døden til presidenten ville bety, og hva de var sikre på at kom til å skje videre. Den vanligste innvendingen folk hadde mot andre folks synspunkter var: Det er ikke sånn det henger sammen! Det vanligste svaret på den vanligste innvendingen var: Det er nøyaktig sånn det henger sammen!

Om kvelden la folkene seg under laknene og svant hen i forestillinger.