Resepsjonisten, eller en kenguru som gresset
Mandag morgen kom Jarl Gaab til kontoret. Fra enden av den sammenslåtte paraplyen hans falt dråper av vann ned på teppegulvet. I samme øyeblikk som Gaab kom inn på kontoret kom resepsjonisten til resepsjonen med te og frokost til seg selv. Gaab hilste i retning av resepsjonen. God morgen, sa han. Det gikk helt av seg selv.
Nå hevet han hodet og så mot resepsjonen, hvor resepsjonisten akkurat satte seg ned med teen og frokosten sin. Der så han ingen resepsjonist. Der han forventet å se resepsjonisten, der resepsjonisten virkelig var, så han en kenguru som gresset. Kenguruen rautet til ham som en ku. Og Gaab forsto at den ventet på en kvegvogn, og han syntes han hørte et tog nærme seg.
Resepsjonisten så på Gaab, som lot til å være i egne tanker, så på ham med et uttrykk som skulle spørre hva han ventet på, eller hva han aktet å gjøre nå, eller hva han glodde på. Noe i den duren skulle uttrykket spørre om, selv om det ikke var resepsjonistens sak hva Gaab gjorde, siden Gaab var høyere på rangstigen, og det var åpenbart for resepsjonisten at Gaab ikke glodde på noe, men var helt tom i blikket.
Gaab lot som ingenting. Han rettet seg opp i ryggen og ba kenguruen ha en fin dag og gikk videre inn i lokalet til han var inne på sin egen kontorcelle. Der satte han fra seg den dryppende paraplyen sin og satte seg ned for å glane på datamaskinskjermen som sto på skrivebordet hans, hvilket var måten han tjente til livets opphold på.
Han åpnet et skriveprogram på datamaskinen og begynte å skrive.
Jeg er over førti år gammel. Jeg har jobbet i dette firmaet i åtte år. Jeg vet at kenguruer ikke gresser i resepsjonen. Jeg vet at kenguruer ikke rauter som kuer. Og jeg vet at resepsjonen ikke er en jernbanestasjon. Likevel vet jeg hva jeg så. Jeg så en kenguru gresse i resepsjonen. Den rautet til meg. Og jeg vet at den ventet på et tog, hvor den skulle fraktes bort i en kvegvogn, hvilket betyr at kenguruer gresser i resepsjoner, at kenguruer og kuer er det samme, og at resepsjonen er et sted der kveg reiser fra. Av erfaring vet jeg derimot at jeg ikke vet noe av dette, siden ingenting av det kan være sant. Men jeg så det med mine egne øyne. Men jeg kan ikke ha sett det, selv om jeg så det. Dermed må det være noe galt med hodet mitt. Jeg har kanskje pådratt meg en hjerneskade og burde kanskje dra til legevakten og forlange at de undersøker meg, kanskje særlig den høyre hjernehalvdelen min. Men så tror de kanskje at jeg er gal og stenger meg inne et sted. Og hvem skal da sitte her på kontoret og glane på datamaskinskjermen?