Skjønnsmessig vurdering
Komiteens medlemmer sitter rundt et bord. Hver med et høyt speil stående foran seg på bordet.
Rommet er mørkt. En rekke runde lamper henger over bordet. De kaster lys, som treffer ansiktene til komiteens medlemmer. Lyset preller av ansiktene og treffer speilene, før det kaster seg over ansiktene igjen.
Foran seg på bordet har hvert komitemedlem fem gjenstander hjemmefra. Personlige eiendeler som har deres egen lukt på seg.
Forøvrig er komiteens medlemmer helt nakne. De nakne kroppene deres kleber seg til skinnstoler som er varme av kroppene deres.
På signal tar hvert komitemedlem opp en personlig eiendel. Med lukkede øyne lukter de på sine personlige eiendeler. På signal åpner de øynene, legger fra seg de personlige eiendelene de har luktet på, ser refleksjonen av seg selv i speilene foran seg.
Det samme gjenstar seg fem ganger, til hvert medlem av komiteen har meditert over seg selv etter først å ha luktet på en av de fem gjenstandene, til alle gjenstandene har gjort sin virkning på sin eier.
Den av komitemedlemmene som signaliserer, ber alle lukke øynene og bli seg oppmerksom sin egen nakenhet foran speilet.
På signal åpner de øynene igjen. Der deres personlige eiendeler lå, hviler fem små stålkuler, hver med et navn inngravert, på en pung av sort fløyel.
Hvert komitemedlem skal vurdere navnene og velge ett av dem. På signal legger de kulene i pungen av fløyel. Blander kulene i pungen av fløyel.
På signal lukker de øynene, åpner pungen med lukkede øyne, velger en stålkule hver fra bunnen av pungen hver av dem holder i hendene, løfter dem ut og gjemmer den i hendene.
De åpner øynene på signal. Og på signal åpner de hendene som skjuler stålkulene i en liten skål av stål ved speilene sine. De små stålkulene med navnene som hvert enkelt komitemedlem har vurdert seg frem til, ruller fra skålene av stål, gjennom renner av stål, ned i en urne som står midt på bordet.
På signal frigjør komitemedlemmene sine nakne kropper fra de fine skinnstolene de er klebet til. De samler seg for enden av bordet og snakker fortrolig med seg selv til hverandre. På noen signaler er de ute på gaten, standsmessig kledd, gående i hver sin retning.
Under et annet lys, på et annet signal, i et annet rom, ved et podium, en annen dag, drar den av komiteens medlemmer som signaliserte i rommet med bordet og speilene i en tråd. Når tråden dras, revner kanten av en konvolutt. Komitedlemmet som dro i tråden stikker to fingre inn i konvolutten og drar ut et speil.
På signal holder komitemedlemmet som dro i tråden speilet bort fra seg. De tilstedeværende applauderer. På signal samler de seg for enden av hallen og snakker med seg selv til hverandre og til folk som ikke er der, om vedkommende komiteen denne gang har æret med en pris.