Grensedragning

De går sammen. De velger et stykke av verden. De setter markører omkring stykket av verden de har valgt. De stiller seg mellom markørene med armene over kors eller med en hånd hver hevet. Slik signaliserer de at stykket av verden de har satt markører omkring har blitt noe eget og at bare de kommer innenfor markørene.

Når andre folk vil gå forbi, slik de er vant til, får de beskjed om at de må gå rundt stykket av verden som er innrammet av usynlige linjer mellom markørene.

Lyset fra den nærmeste stjernen faller over stykket av verden på en bestemt måte. En av de usynlige linjene trekkes til side. Den ene av armene som lå over kors, henger nå ned langs siden av kroppen den inngår i. Den andre av armene signaliserer at andre folk kan bevege seg inn på stykket av verden som de tidligere ble bedt om å gå rundt.

Andre folk går inn mellom markørene, går frem og tilbake innenfor de usynlige linjene mellom markørene, for så å gå ut i verden gjennom de samme markørene som de kom inn mellom.

Måten lyset fra den nærmeste stjernen faller over stykket av verden på, endrer seg gradvis mens mennene slipper andre folk inn og ut av stykket av verden de har rammet inn med usynlige linjer.

Når lyset faller på en bestemt måte, jages de andre som ennå befinner seg mellom markørene ut i verden. Mennene som valgte stykket av verden og satte markører omkring det, legger armene over kors.