Sette kurs

Slik har det blitt. Det som er nå, har blitt slik. Fra nå av blir det som er fremtiden. Uten overlegg eller beregning blir det, en impuls etter en annen.

Et kumlokk skyves til side ute på et jorde dekket av glitrende og urørt snø. En mann kommer opp av kummen og stiller seg i snøen, ved siden av det runde mørket som er kummen han kom fra.

Mannen åpner knappene på frakken sin og drar frem et apparat. Det er en retningsutstaker som mannen har laget selv.

- Får du det til?

Stemmen kommer opp fra kummen.

- Vent litt!

Han holder retningsutstakeren over hodet, med strake armer, og trykker på utløseren. Smellet får ham til å bøye knærne. Han ser seg rundt.

- Nei!

- Prøv igjen!

Dette prøv igjen setter mot i mannen. Han retter beina igjen, løfter retningsutstakeren over hodet og trykker på utløseren en gang til. I forfjamselsen over det andre smellet mister den ene hånden grepet om retningsutstakeren slik at den faller og treffer ham i hodet.

- Det står noe om nord-nordøst.

- Ja vel. Bare glem det. Kom ned igjen.

Mannen legger seg på kne over kummen. Strekker seg ned i hullet med retningsutstakeren i høyre hånd, som for å rekke den til noen nede i kummen. Det tredje smellet gjaller opp fra kummen og mannen forsvinner hodestups ned i mørket.