Sammenligning

Han holder en kule i hver hånd. Synsnervene hans og nervene som løper fra den høyre hånden og armen den sitter på, transporterer informasjon som hjernen leser og siden slenger fra seg. Snart sender synsnervene og nervene som løper fra den venstre hånden og armen den sitter på, enda mer informasjon. 

Det forekommer ham at hjernen roterer inne i hodet hans. Han vet at det ikke er tilfellet. Derfor spør han seg om det er ham det er noe galt med, selv om det ikke er noen grunn til å anta at det er noe galt med verken ham eller hjernen hans.

Hodet hans dreier hit og dit, som hodet til en mekanisk ugle. Ansiktet hans samler seg i midten av seg selv et øyeblikk. «Det går rundt for meg,» sier mannen, uten å vite hva «det» er eller hva som ligger i begrepene «går rundt» eller «for meg». Men selv om denne kroppslige reaksjonen og det automatiske utropet hans ikke gir den minste mening, kjenner han seg roligere. Og han tar fatt på sitt forehavende: Sammenligningen.

«Men for svarte faen da,» utbryter mannen og slår den høyre knyttneven fire ganger i skrivebordet sitt. Den ene kulen triller mot kanten av bordet, over kanten. Mannen plukker kulen opp fra gulvet og planter den på skrivebordet i en beordrende manøver, og setter dermed et kurvet merke i skrivebordet.

Begge kulene er runde. Det er problemet. Mannen veier kulene og finner at de har samme vekt. Han måler temperaturen deres og finner at de har samme temperatur. De har nøyaktig samme farge. Og samme lukt og smak.

Mannen setter seg på huk. Han legger underarmene på skrivebordet og hviler pannen sin på den av underarmene som ligger øverst. Dråper av saltvannsoppløsning faller fra øynene hans og lander på gulvteppet.