På uniformfabrikken

Uniformene på uniformfabrikken er korte og blå. Buksene stopper fire centimeter over ankelen. Skjortene stopper rett over navelen og fire centimeter over håndleddene. Over skjortene bærer arbeiderne vester som løper fra skuldrene til mellomgulvet. På hodene bærer de små hatter som festes med hårnål eller sugekopp. 

Maskinen på uniformfabrikken står ikke i uniform. Den trenger verken uniform eller andre goder, skryter fabrikkeieren, som ofte klager på at han bruker for mye penger på uniformer til fabrikkarbeiderne.

Selv går fabrikksjefen i hvit uniform med epåletter i ekte gull og med gullkantede striper langs buksebeina. Høyluen hans er trukket i hvitt og gull. Skyggen er av skinn fra et utrydningstruet dyr og dekorert med 24 karat gull fra gruver som er kjent for å bruke barnearbeidere. Skoene hans er av skinn fra enda mer utrydningstruede dyr og hæler gjort av tre, fra ulovlig hugget regnskog, med skarpe nagler som ødelegger fabrikkgulvet, slik at det må legges nytt gulv to ganger i året, av leverandører som snyter sine utenlandske arbeidere for lønn og har dem boende i en gammel oljetank uten ventilasjon. Vedlikeholdskostnadene er så høye at fabrikkarbeiderne dessverre aldri kan få lønnsforhøyelse.

Fabrikken lager uniformer på bestilling fra enhver som er villig til å betale for dem. Vi bidrar til… nei, vi sikrer verdensfreden, sier fabrikkeieren. Han sier at det ikke er uniformer fabrikken produserer, men trygghet og sikkerhet, gjenkjennelse og fortrolighet, autoritet og makt.