Jeg vet ikke hvor jeg er

Funksjonæren sitter med en blyant i hånden og et skjema på pulten. Glass skiller Lee og funksjonæren. "Jeg vet ikke hvor jeg er," sier Lee. Funksjonæren sier hvor de er, men det hjelper ikke. For Lee er dette stedet ukjent. "Jeg vil ha hjelp," sier Lee. Hva slags hjelp kan Lee ikke svare på. Bare hjelp.

Lee sier at funksjonæren ikke forstår og beskylder funksjonæren for å misforstå med vilje. "Sånn er dere alle sammen." De ser på hverandre. Funksjonæren blunker langsomt med hendene liggende slapt på pulten. Lee krøker seg sammen, vrir hendene sine og ser opp. "Si meg i det minste hvor jeg er."

Funksjonæren gjentar navnet på stedet hvor de befinner seg, og forsikrer Lee om at han er der. "Er jeg?" spør Lee og funksjonæren bekrefter at det er slik. Lee vil vite hvorfor de er der. De er der fordi funksjonæren jobber der, og fordi Lee kom dit av grunner bare Lee kan kjenne, men som Lee ikke kjenner.