På folkemunne, etter Tsjernobyl

Folk sier at han ble unnfanget da foreldrene hans fikk opplæring i hvordan å bruke en geigerteller.

Han går som en skyldig, sier folk. Tynget ned av arvet synd. Og i folks øyne beviser ganglaget hans noe. Først og fremst beviser det at foreldrene hans opptrådte uaktsomt den gangen for nesten førti år siden, da de fikk opplæring i hvordan å bruke en geigerteller.

Noen sier de har hørt at foreldrene hans var alene i et rom der det fantes radioaktivt materiale. Et rom hvor man - sier folk som ikke var der og aldri har fått slik opplæring selv - skulle utvise den største forsiktighet. Der, sier de, skal han ha blitt unnfanget på en benk full av radioaktivitet.

Han ruver i døren til landhandelen. Han lener hendene sine på dørkarmen over hodet og stikker hodet inn under den. En knapt hørbar bass droner i vei. Landhandleren kjenner bassen. Kjempens budskap reiser ikke gjennom luften, men gjennom gulvet, og landhandleren hører det med føttene. Landhandleren nikker, forsvinner og dukker opp igjen med varer fra sideværelset. Varene havner i kjempens skreppe.

De sier at fødselen var redselsfull. Hans mor er en liten og sprek gammel dame. Hun viser ingen tegn til å ha gjennomlidt en særlig redselsfull fødsel. Folk tilskriver helsen hennes det radioaktive materialet hun ble eksponert for da sønnen hennes ble unnfanget. Alle de andre kvinnene i egnen har barn av vanlig størrelse og mye dårligere helse enn henne. Hvis ikke helsen hennes skyldes radioaktiv stråling, sier folk, skyldes den at hun står i ledtog med djevelen.

Han kaster inn skreppen og stiger inn i baksetet på foreldrenes bil. De er så små at de har skjøvet setene helt frem. Der sitter de på puter for å kunne se ordentlig ut av frontruten på bilen. Det er særlig nødvendig når han sitter i baksetet og fronten på bilen peker mer eller mindre til himmels.

Folk sier at han ikke bruker sikkerhetsbelte.