Dødelig emballasje

Flere ting undret folk. De kunne ha laget en liste, men de foretrakk muntlig overlevering. På den måten kunne de utbrodere, improvisere.

De fant ham på kjøkkenet. Han satt på sin side av kjøkkenbordet, lent mot vinduskarmen, mot gardinen han pleide å dra ned for å se hva som foregikk utenfor. Den ene hånden i fanget. Den andre hengende ned, inntil panelovnen, mer eller mindre gjennomstekt. Ansiktet vendt opp mot bildet av huset han satt i, på veggen. Dødsårsaken hang ut av munnen hans. Et stort plaststykke som hadde inneholdt et måltid, selv var blitt et måltid, og til sist forsøksvis dratt opp fra spiserøret igjen.

Det undret folk at en mann som virket oppegående kunne dø slik han gjorde. At det ikke hadde falt ham inn å løfte hånden, ta tak i plastikkstykket og dra det ut av halsen sin. De visste at han var glupsk, men det undret dem at han ikke hadde tatt seg tid til å pakke ut lunsjen sin, og at han hadde svelget så mye av innpakningen.