Observatørens privilegium

Det står en kurv i rampelyset. Kurven er et flettverk av tråder, som rammer inn ruter av ingenting. Skikkelser klyver inn mellom trådene og lever i kurven. De klyver ut gjennom rutene av ingenting og lever utenfor kurven. Måten håret og klærne deres er ordnet, gjør at den som ser selv får avgjøre hvilke skikkelser som er kvinner og hvilke som er menn.

«Det er en kvinne,» sier observatøren til seg selv. «Det er en mann.» Observatøren er sikker i sin sak, fordi det er observatørens privilegium å være sikker i sin sak.

«Samtidig,» sier observatøren til seg selv, og lar resten av setningen være usagt. 

Rampelyset danser over kurven slik at synsvinkelen til rampelyset endrer seg uten stans. Rutene av ingenting endrer form og trådenes skygger søker stadig ny grunn. Skikkelsene klyver inn og ut, lever i kurven og utenfor den. Observatøren er sikker i sin sak, men tar forbehold om at det han er sikker på, kanskje er feil.