Nyte en soloppgang

B hadde aldri nytt en soloppgang. Hvordan kunne han nyte en soloppgang?

Det var et lite landsted. Eieren var en venn, som bedyret at hans terrasse var det beste stedet å oppleve soloppganger fra.

- Hvis du ikke liker soloppgangen herfra, er det noe galt med deg. Da kommer du aldri til å nyte en soloppgang.

B sto opp i dørgende stillhet. Han kledde godt på seg. Listet seg ut på terrassen. Det var ennå mørkt.

- Soloppganger finnes ikke, sa han til seg selv. Han tok pennen ut av jakkelommen og åpnet skriveboken foran seg på bordet.

Himmelen var i endring nå. Mørk, men ikke stummende.

- Jorden går i bane rundt solen. Og den spinner om sin egen akse. Det vi kaller soloppgang er ikke statistisk signifikant. Ikke isolert sett. Men når folk snakker om soloppganger, snakker de om hver hendelse isolert sett. Tar man i betraktning at det hvert øyeblikk starter en ny soloppgang, som forekommer meg det eneste korrekte perspektiv, innrømmer man for seg selv at soloppgang er noe som pågår hele tiden.

Rødt lys utgikk fra et sted under horisonten. Himmelen var kledd i en dyp mørkeblå farge.

- Dette fargespillet minner meg om en kunstutstilling. Det minner meg om at en kunstner med hensikt frembragte kunstmotiver. Umiddelbart faller det meg inn at dette fargespillet er frembragt med hensikt. Men jeg vet jo at det ikke er tilfellet.

Solen kom til syne over horisonten. Han minnet seg om at solen er en atomreaktor og at lyset denne morgenen kun - ved siden av sollyset selv - representerte atmosfærens sammensetning og tilstand i øyeblikket. Ikke noe å ta på vei for.

Bs venn og vert kom akkurat ut på terrassen. Han spurte: Hva synes du?