Komme til kort

Kort var en liten by litt nord for den store byen, der knutepunktet for jernbanen lå.

Det var en fristad. Mye som var forbudt overalt ellers, var tillatt i Kort.

Derfor var Kort gjenstand for oppmerksomhet utenfra, fra innbyggere i andre byer, særlig innbyggere som fantaserte om en verden der ting forholdt seg annerledes enn de gjorde.

Fra utsiden ble Kort enten oppfattet som et ideal eller som en advarsel.

Men innbyggerne i Kort var uvitende om fantasiene til folk andre steder. Og fikk de vite om slike fantasier, ville de uansett ikke interessert dem det minste. I Kort hadde man nok med seg selv.

Tilreisende var det få av. Det skyldtes ikke mangel på lyst. Men det Kort hadde av liberalisme innad i byen, veide byen opp for ved en voldsom strenghet mot fremmede.

Enkelte besøkende fikk komme inn. Dels fordi det var i byens interesse å ha forbindelser til omverdenen. Dels som et utløp for den voldsomme lysten folk utenfra hadde til å komme til Kort og forlyste seg.

Byens agenter ute i landet var i full sving med å finne passende kandidater å slippe inn. Gjennom årene var dette byrået blitt gode menneskekjennere.

Det var om å gjøre å finne personer som ikke lignet hverandre overhodet. Men som likevel var helt like. Nemlig folk med trang til å fortelle og utbrodere og imponere. Slike som ikke betenkte seg før de fortalte noe de hadde sett som om det gjaldt noe de selv hadde vært med på.

Slike besøkende var det som slapp inn i Kort. Enkelte av dem havnet nesten umiddelbart i politiets varetekt, fordi de kom beruset til byen og ville se sine forventninger ta fysisk form med en gang de falt av toget.

Andre forholdt seg avventende og fortsatte med det hele oppholdet igjennom. På den måten fikk de iallfall vært vitne til hvordan folkene levde i Kort.

Men om det gikk den ene veien eller den andre, endte det alltid med at de reiste hjem igjen. Alltid med levende, fargerike fortellinger fra da de hadde levd som folkene i Kort.