Nødutgang

Y drev alltid å snakket om nødutganger. Jeg unngikk ham når jeg var i dårlig humør, fordi disse samtalene om nødutganger var så makabre.

Han var nærmest besatt av innganger og utganger. Og av rommene mellom innganger og utganger. Da han skrev sin egen livshistorie - muntlig - begynte den alltid med at han hadde brukt hovedinngangen.

Y var stolt over å komme fra en familie der ingen, såvidt han visste, hadde brukt noen annen utgang en den vanlige utgangen. Men han var samtidig glad for at det fantes en nødutgang. Og stolt over at han - det påsto han iallfall - ikke var det minste redd for å bruke nødutgangen, hvis det skulle vise seg nødvendig eller ønskelig.

Når alt kom til stykket syntes jeg det var et dumt samtaleemne. Det kunne vært et greit emne for en enkelt samtale. Men som gjenstand for en slik mani virket det bare latterlig, om ikke direkte sykelig.

Men det var kanskje derfor han holdt fast ved denne hangen. For å få tilhørerne til å spekulere rundt hans helsetilstand. Og for å la dem plage med spørsmål om bakgrunnen for hans stadige utlegninger om dette temaet. Alternativet var, forekom det iallfall meg, at grunnene var rent underbevisste.

Da Y steg ut av verden igjen, var det gjennom den vanlige utgangen. Gjennom en ekspressluse. Riktignok en lang og pinefull ekspressluse. Men en ekspressluse like fullt.

Av grunner jeg ikke kjenner, trodde Ys familie at jeg var en særlig god venn av den avdøde. De kontaktet meg med bønn om å si noen ord i hans begravelse. Spørsmålet forvirret meg, og før jeg rakk å orientere meg hadde jeg sagt ja.

Men jeg sto ham ikke nær. Han var ikke annet for meg enn en som gnålte i vei om innganger og utganger. Og særlig om nødutganger.

Jeg hadde oppfattet at han var en slags kunstner inne i seg selv og at han var full av rykninger. Og at han i teorien var grenseprengende liberal, men i praksis en slags reaksjonær munk eller evnukk.

Men det kunne jeg ikke si i hans begravelse. Jeg måtte si noe intetsigende og usant.

Så jeg sa: Y var en god venn. Det var en fin ting at han kom inn i verden. Nå har han gått ut av verden.