Mordet på Terskel Maalestoch

Mordet på Terskel Maalestoch var et mysterium. Han ble slaktet på t-banen en morgen, mens han passet sine egne saker. Sakene han passet var en dokumentveske som inneholdt en matpakke og en roman med eseløre rett før slutten av andre kapittel.

Først var det et mysterium fordi ingen kunne tenkes å ville gjøre noe sånt mot Terskel Maalestoch. Jordens befolkning var stort sett uvitende om at han fantes. Og de som visste av ham, likte ham tålelig godt.

Derfor mente man det var et tilfeldig mord, et lystmord eller en feiltakelse. Den eneste fjerde forklaringen, mente folk, var at Terskel Maalestoch var kjent blant flere enn man hadde visst. Og at disse overskuddsbekjente mislikte ham nok til å ville ta ham av dage.

Enken etter Terskel Maalestoch var en manisk tilhenger av den fjerde forklaringen, som den ble kalt. I hennes øyne rehabiliterte den mannen hennes, som hun alltid hadde klandret for sin tafatthet.

Posthumt "viste det seg" at han ikke var tafatt. At tafattheten var et spill for å dekke over noe så lite tafatt at han ikke engang kunne fortelle det til sin egen kone.

Hun, en totalavholdskvinne som aldri hadde likt offentlige steder, begynte å vanke med de intellektuelle på byens kafeer. Der drakk hun likør og spekulerte i hva mannen hennes egentlig hadde holdt på med. Hun lot seg også overbevise om at hun hadde vært Mata Hari i et tidligere liv.

Av alle enkens spekulasjoner var det en som festet seg i den kollektive fantasien og ble en slags sannhet. Nemlig fortellingen om at Terskel Maalestoch var rikets egentlige tronarving. At onde krefter hadde tatt ham fra sine foreldre som straff for ett eller annet. Men at han alltid hadde visst hvem han var og regelmessig besøkte sine foreldre i underjordiske rom.

Politiet etterforsket alle spor. De kom ikke nærmere en oppklaring av mordet på Terskel Maalestoch, men etterforskningen avfødte en populærvitenskapelig bok kalt "Spor - En innføring".