En by av jorden

Historikerne var nå sikre på hvordan byene i landet hadde oppstått. De var grunnlagt, bygget, utvidet, fornyet, utvidet igjen og fornyet igjen. Det visste de, fordi historiske opplysninger og arkeologiske utgravninger beviste at det forholdt seg slik.

Men én by ga historikerne hodepine. En mellomstor by et stykke opp i landet syntes å være uten historie. Eller for å være mer presis, den syntes å være uten en historie som handlet om inngripen i naturen. Byen lot til å ha vokst frem naturlig, uten noen form for inngripen.

For det første besto bygningsmassen av materiale som, etter hva historikerne og deres partnere kunne fastslå, kom fra naturen selv og hadde reist seg fra jorden. Byens fysiske form var ikke bygget, men hadde bare reist seg fra jorden, som fjell eller livsform.

For det andre fantes det ingen kilder som sa at byen var grunnlagt, når den eventuelt ble grunnlagt, eller hvem som hadde grunnlagt den. Folkene i byen hadde - etter det de visste - alltid bare vært der. Enkelte eldre i byen underholdt seg med fortellinger om opphavet som, i likhet med byen selv, hadde oppstått fra jorden. Disse fortellingene begynte med at to mennesker hadde kommet opp fra et hull i bakken og befolket byen, som allerede på forhånd var der, uten at de visste annet enn byens opphav enn at byen kom fra jorden.

Byen utvidet seg iblant, om natten, mens folk sov. Særlig om høsten og våren inntraff slike utvidelser. Om våren fornyet byen seg, ved at bygningene kastet av seg sin gamle ham og en ny kom til syne.

Historikerne ønsket å utgi en bok om landets byer. Og de ønsket å ha med alle landets byer i boken sin. Men denne byen skilte seg såpass ut at de vegret seg for å ta den med. De vegret seg for å skrive en egen bok om byen, selv om de mente at det var den eneste løsningen. Til slutt besluttet de seg til å utelate byen fra boken sin. Inntil videre, unnskyldte de seg med.