Ledsagere fanget i tiden

Folk i rom. Slik oppsummerte W en dag i desember. I et rom var folk som gruet seg og egget hverandre til å utpønske den ene skrekkfortellingen etter den andre. I et rom var folk som satte fram og klargjorde utstyr. I et rom var folk som enten ga eller inntok medisiner, enten vasket eller ble vasket, enten trillet eller ble trillet mot døren til et annet rom.

W var den eneste som hadde inngått i alle de små stammene. Som hadde levd i hvert av rommene. Han var også den eneste som hadde tilbragt det meste av dagen utenfor tiden.

Han gikk ut av tiden kort etter at han var blitt trillet inn på rommet der det klargjorte utstyret lå. Han kom inn i tiden igjen på et rom fullt av folk, som også hadde kommet inn i tiden igjen der, etter tidligere på dagen å ha gått ut av tiden. Der fikk han brødskiver med syltetøy. Og saft.

Noe senere kom han til enda et nytt rom, hvor han skulle være alene. Men det kom besøkende til stadighet. Folk som ga medisiner og hjalp til med ting W vanligvis ikke trengte hjelp til.

Folkene som hadde gruet seg hadde vært i tiden hele tiden, også timene da W var ute av tiden. De hadde etter hvert gått lei av å finne opp skrekkhistorier. Det meste av dagen hadde gått med til å lese ukeblader de ikke likte, samt turer på kiosken, hvor de kjøpte godteri de ikke hadde lyst på.

De slapp inn på rommet til W utpå kvelden. W snakket med dem og gjorde seg - uten å vite hvorfor - svakere enn han i virkeligheten var. Mens de på sin side lot som om de var i mental ubalanse, selv om de egentlig bare kjedet seg.

Etter en liten stund reiste de besøkende hjem. De hadde gjort sin plikt ved å lese ukeblader hele dagen i stedet for å være på jobb. Nå hadde de vondt i korsryggen. Det skulle ikke bli flere besøk før W var kommet hjem til seg selv igjen.

Subscribe to Calvin Krogh

Don’t miss out on the latest issues. Sign up now to get access to the library of members-only issues.
jamie@example.com
Subscribe