Karriere på loppemarked

Gunder ble konditor fordi han ikke hadde noe valg. Dagen før han ble konditor visste han ikke hva han skulle gjøre med livet sitt. Han marsjerte frem og tilbake i byen, ristet på hodet og ramset umuligheter opp for seg selv. 

Og han hvisket til seg selv. At folk som så ham skape seg slik ville tro han var gal, og at de i så fall ville ha rett. Men han fikk seg ikke til å stoppe med det uten videre. 

Han fortsatte å marsjere. Han ristet hardere på hodet og gjentok umuligheten sine med større innlevelse. Det var ikke bærekraftig å holde på slik, og han kjente en trang (men ikke lyst) til å løpe inn i en murvegg med hodet først. 

Langs veien Gunder hadde marsjert frem og tilbake i, lå porten til en skole. På hver side av porten hang plakater som inviterte til loppemarked. Gunder stoppet ved porten. Å gå på loppemarked ville gi ham noe annet å tenke på enn umuligheter. Og noe annet å gjøre enn å løpe med hodet først inn i en murvegg.

Loppemarkedet hadde vært åpent i flere timer allerede. Det var stort sett bare slitt undertøy og ødelagte brødristere igjen. Men bak en gråhåret mann i rutete skjorte som lot som om han likte dugnadsarbeid, fanget noe Gunders oppmerksomhet.

«Hva er det som står bak der?» ville Gunder vite. 

«Det er en benkeplate. Marmor,» svarte mannen. 

«Hvor mye skal du ha for den?» 

Mannen i den rutete skjorten så på Gunder og trodde nok han var gal. Først svarte han ikke på hva benkeplaten kostet, men snakket i stedet om hvor tung den var og at han kom til å trenge en bil og bærere. 

«Den er tung, ja. Jeg forstår. Men hvor mye selger du den for.» 

Gunder fikk kjøpe benkeplaten for femti kroner, mot at han lovte å ikke be om bærehjelp. 

Et annet sted fant han noe slags seletøy, en pall, et spett og en stokk. Han fikk benkeplaten over på pallen uten å ødelegge den. Og han identifiserte seg med folkene som bygget de egyptiske pyramidene da han brukte spettet til å løfte pallen, foten til å lirke stokken under pallen og seletøyet til å dra pallen et lite stykke fremover. 

Det tok tolv timer med hardt fysisk arbeid å få benkeplaten hjem på denne måten. Gunder var så opptatt med å frakte benkeplaten at han glemte umulighetene fullstendig.

Neste formiddag våknet Gunder ute i bakgården, hvor han hadde sovet på benkeplaten. Han lå der på magen og døste. Tankene hans fløy rundt som alkoholpåvirkede svaler. Men da han endelig kviknet til og satte seg opp visste han at benkeplaten var en konditors benkeplate.