Ikke som alle andre

Da Garland endelig skulle bygge seg et hus, ville han ikke bygge et hvilket som helst hus. Ikke et hus av vanlig størrelse, på et vanlig sted og av vanlige materialer. Garland var fast bestemt på at huset hans skulle være malplassert i andre folks øyne. Det skulle være påfallende lite eller stort, og det skulle være bygget av materialer ingen andre ville bygget hus av.

For å finne det beste stedet å bygge huset sitt, gjorde Garland en spørreundersøkelse. I et helt år fikk han alle han møtte til å svare på et spørreskjema, det det viktigste spørsmålet var "Hva er det siste stedet du ville bosatt deg."

Det vanligste svaret på dette spørsmålet var: Nede i bukta, der hvor vannet er forurenset av industriavfall.

Dermed var det avgjort. Garland skulle bygge huset sitt i bukta. Under vann, fortøyd på en slik måte at det alltid kom til å ligge der hvor forurensningen var verst.

Hva angikk byggematerialer, så bestemte Garland seg for å bygge huset sitt av mursteiner han selv hadde laget av tørrfisk og fetaost. Blandingen var hans egen idé og blandingsforholdet var ytterst hemmelig.

Det tok et drøyt år å bygge huset. Selv om det var utrolig lite, tok det såpass tid, fordi Garland ville ha alt helt på sin måte. Egentlig var huset hans ikke særlig mer enn en hard og illeluktende sovepose.

Men det spilte ingen rolle for Garland hva slags karakteristikker folk ville slenge rundt seg. Han visste hva han sto for og hvem han var.

Første kveld i sitt nye hus. Garland hadde inntatt huset slik en kniv inntar en slire, bare at han lukket døren over seg. Der lå han og nøt utsikten. Et oljeflak fikk lyset fra kveldssolen til å fremføre et show som var ulikt alt annet, mente Garland.