I kø for å nyte lys og stillhet

Døren lyser som en lampe. Nye silhuetter trer frem, hver til forveksling lik den forrige. Folk med penger i hendene utgjør en lang rekke, som strekker seg rundt huset, en rekke som starter ved døren og stopper ved døren.

Silhuettene forstyrrer lyset når de flagrer inn og ut døren, før og etter besøkene inne i huset, hvor de finner stillhet og legger igjen penger.

De kommer igjen og igjen. Bytter penger mot korte pauser fra verden og livet, som de sier mangler ro og stillhet. I tjue minutter av gangen lever de det - livet - slik det alltid skulle vært, sier de.

Ofte stiller de seg i kø igjen med en gang de kommer ut av lyset. Venter hele dagen i kø på et øyeblikks stillhet før dagen er over.

De sier at besøkene i huset, aldri mer enn tjue minutter av gangen, er livet. "Dette er livet," sier de til seg selv, før de trer ut av lyset og stiller seg fem timer i kø for å få nye tjue minutter med stillhet.

"Stillheten er der inne," sier folkene til hverandre i køen. "Der er stillheten," sier de og tenker på huset og lyset, hjemme hos seg selv eller på arbeidet, hvor de skraper sammen penger å bytte mot et øyeblikks stillhet, som aldri varer.

De lengter etter å gå inn i lyset for aldri å komme ut av lyset igjen. Men de vet at tiden i lyset er flyktig og at de snart må ut i mørket og støyen for å vente og spare til de kan tre inn et nytt flyktig øyeblikk.