En hytte som kunne gå

Da den yngste av Konrads barn ble myndig og flyttet hjemmefra, solgte Konrad huset sitt og flyttet inn i en hytte som kunne gå. Han satt ved kjøkkenbordet mens hytten vandret gjennom skogene. Om natten vugget den ham i søvn. Om morgenen reiste den seg og hilste solen med Konrads soveromsvindu. Den lot ingen utenom Konrad vite at den kunne gå. Hytten merket det hvis noen var i nærheten, og satte seg ned som en vanlig hytte til de var alene igjen. Om vinteren gikk hytten på truger og ski over viddene. Om sommeren la den seg i strandkanten og koste seg med beina i vannet. Inne i hytten levde Konrad godt på hermetikk og tørrfor, frysetørret kaffe og ellers det han greide å dyrke i et lite drivhus som stakk opp av taket på hytten. Når han ikke satt ved kjøkkenbordet eller sov, spilte han slagverk. Særlig likte han å slå på cymbalene. Det hendte at han savnet en kontrabassist. Ellers savnet han ingenting.