Grøften

Nå løp det altså en grøft over jordet. Tvers over veien fra huset og bort til hovedveien. Jeg måtte rygge tilbake til huset. Trekke på meg støvler. Ta traktoren. Det tok omtrent en time å fylle igjen der veien hadde vært og gjøre den lille stubben kjørbar. Skifte til sko og ta bilen igjen.

Det merkeligste var hvordan jeg hadde sovet gjennom alt sammen. Kvelden før var det ingen grøft over jordet. Gravingen kunne ikke ha foregått i stillhet.

Jeg stakk innom politistasjonen på vei til kontoret. Politistasjonssjefen sto på kjøkkenet og hadde nettopp traktet kaffe.

- Åja. Kaffe?
- Takk.
- Er det noe nytt?
- Ja. En grøft.
- Ute hos deg?
- Ja. En lang grøft over jordet mitt. Over veien også.
- Den var ny.
- Den er det, ja.

Vi satte oss på kontoret til politistasjonssjefen og jeg skrev enda en anmeldelse.

- Hva blir det neste?