Fremmed båt innover fjorden
En fremmed båt skjærer vannet. Den karer seg inn på fjorden. Legger fjord bak seg som om dens tilstedeværelse var det mest naturlige i verden.
I fjæresteinene, på åser og sletter sitter øyne øverst på kropper. Øynene følger den fremmede båten til den forsvinner bak neset. De ser vannet finne roen og glatte seg ut igjen.
- Hva var det for slags båt? spør folk seg. Men ingen vet hva det er for slags båt.
Folkene setter ut båtene sine. De husker at det er tomt for fisk i fryserne. I båtene sine følger de etter den fremmede båten. Det kan jo hende at det er godt fiske lenger inn i fjorden.
Båtene runder neset og folkene ser den fremmede båten der fremme. Den skjærer fremdeles vannet, tar seg fortsatt til rette. De følger den fremmede båten på avstand til den saktner og stopper. Da legger folkene seg til, og tar til å fiske.
En fremmed skipper kommer frem fra styrhuset på den fremmede båten. Skipperen går rundt styrhuset. Han ankrer opp. Later ikke til å merke seg ved de mange båtene som ligger rundt og folkene som sitter i dem med snørene ute. Han drar til seg jollen som båten hans har dratt med seg. Folkene ser den fremmede skipperen klatre ned i jollen og ro inn til land. Han stiger i land og drar jollen med seg opp i skogkanten.
Det er godt fiske inne i fjorden i dag. Alle båtene drar inn god fangst. Hvis han hadde merket seg ved dem, ville den fremmede skipperen, idet han kommer ut av skogen og ned i vannkanten, sett folkene kaste fiskeslog omkring båtene sine. Han ville sett måkene og ternene fråtse og han ville hørt dem skrike. Men den fremmede skipperen merker seg ikke ved folkene eller fuglene. Han setter fra seg en tung kasse i fjæresteinene. Og han drar jollen ned i vannkanten. Og han løfter den tunge kassen over i jollen og setter den ned ytterst forsiktig. Så klyver han ombord i jollen og begynner å ro ut mot den fremmede båten igjen.
Folkene ser at ripen på jollen er nær ved å treffe vannflaten. De ser ripen på jollen treffe vannflaten, og de ser vannet bryte over ripen, og ripen forsvinne under vannoverflaten. Snart forsvinner tipper jollen helt over og den fremmede skipperen kastes eller stuper frem og ut i fjorden. Han later til å ville gripe den tunge kassen, for han griper ned i dypet med begge armer i det øyeblikket da han treffer vannet med overkroppen. Han forsvinner under vannet. Igjen ser folkene vannet roe seg igjen og glatte seg ut.