Altfor god mat

De angret hver gang de hadde spist. Noen av dem holdt hendene på magen og sa det kjentes ut som om den holdt på å revne. Noen lot armene dingle nedenfor stolsetene, mens de sukket og ristet oppgitt på hodene sine.

- Det er kokkens feil, sa folk. Han lager altfor god mat.

Tidligere var det bare sadister som fikk jobbe som kokker i byen. Folk som nøt å se folk lide. De laget mat som smakte motbydelig og som alltid ga fordøyelsesbesvær, oppkast eller matforgiftning. De gikk mutte og tause om formiddagene. Om ettermiddagene labbet de rundt og gapskrattet av elendigheten de hadde forårsaket. Og om kveldene sjanglet de rundt i gatene, helt beruset på alkohol, og skrålte og skremte folk.

Men det var før. Nå for tiden var kokkene vanlige mennesker som oppførte seg ordentlig både morgen og kveld. De anstrengte seg for å lage god mat, og lyktes med det. Om morgenene gikk de rundt og kjøpte råvarer. Om ettermiddagene gikk de beskjedent rundt og takket for komplimenter. Og om kveldene holdt de seg hjemme hos selv, for å slippe klagingen fra alle som hadde forspist seg.