Fotballen som kunne spille kamper helt av seg selv

En sensasjonell oppfinnelse ble avduket under vitenskapsmessen i byen Jubel. Den sensasjonelle oppfinnelsen var en ball som kunne spille kamper helt av seg selv. 

Oppfinneren var en Jentoft Jentoft, femti år gammel. Til daglig eskebretter på rekefabrikken. Oppfinner på fritiden. Jentoft Jentoft bodde alene i et slags hus og så ut til å være fullstendig dehydrert.

Til vitenskapsmessen hadde han fått låne en altfor liten dressbukse. Den var ti centimeter for kort og så trang at han bare fikk lukket den nederste knappen. Og han hadde fått låne en altfor stor dressjakke i nesten samme farge som buksen, med ermer som hang og dinglet langt nedenfor hendene hans. 

I den grad bekledningen påvirket presentasjonen av oppfinnelsen til Jentoft Jentoft, så var påvirkningen fordelaktig. Man avskrev ham som en tulling og antok at han kom til å presentere noe åndssvakt. Så da han presenterte en ball som kunne spille kamper helt av seg selv, gjorde kontrasten mellom førsteinntrykket og andreinntrykket at publikum ble enda mer fra seg av begeistring enn de ellers ville blitt.

Ballen til Jentoft Jentoft så ut som en allminnelig ball. Men den var trådløst forbundet med en gjenstand man kunne bruke til å innrette ballen slik man fant for godt. 

Jentoft Jentoft satte ballen på «fotball» og trykket på «Start». Dermed føk ballen av gårde til nærmeste fotballbane, la seg midt på banen, blåste av og tok til å fyke frem og tilbake. Slik fortsatte den like lenge som gammeldagse fotballkamper pleier å gjøre. Og da tiden var ute, hadde ballen, foruten å rase rundt i tilsynelatende vilkårlige retninger, kastet seg flere ganger i det ene målet enn i det andre. 

Da fotballkampen var over rullet ballen tilbake til Jentoft Jentoft og la seg til å hvile i armkroken hans. 

Jentoft Jentoft tok gjenstanden som var forbundet trådløst med ballen og satte den på «basket». Og pallen hoppet av gårde til nærmeste basketballbane og tok til å sprette rundt i tilsynelatende vilkårlige retninger like lenge som en basketballkamp pleier å vare. Da tiden var ute, hadde ballen falt gjennom den ene kurven flere ganger enn i den andre kurven.

Demonstrasjonen tok mange timer. Ballen spilte håndball og kanonball. Og som om ikke det var nok, presset den seg sammen til en skive og konkurrerte med seg selv i diskos og frisbee. 

Da presentasjonen var over var flere av tilskuerne døde av overdreven begeistring. De øvrige applauderte heftig, selv om de nesten hadde slitt ut all huden i hendene sine. Ordføreren kom til vitenskapsmessen i taxi og la en diger krans rundt nakken til Jentoft Jentoft. Jentoft Jentoft fikk en sjekk på fem hundre tusen kroner i premie, fordi ballen hans var den beste oppfinnelsen på vitenskapsmessen.

Men sensasjonen ble snart til skandale. 

Neste morgen våknet Jentoft Jentoft av at han ble pågrepet av politiet hjemme i sin egen seng. Han ble bundet og banket og kjørt av gårde. Ballen hans ble beslaglagt og sperret inne i en glattcelle hvor kontaktfeil fikk lyset til å blinke hele tiden.

Jentoft Jentoft ble holdt i varetekt i en tønne i lasterommet på et fly som gikk i bane rundt jorden. Det tok tre uker før han fikk vite hva som foregikk.

Iført den samme dressen han hadde brukt på vitenskapsmessen våknet han en morgen på kontoret til en advokat. 

Advokaten fortalte at Jentoft Jentoft var saksøkt av folk som syntes at baller ikke bør spille med seg selv. Mektige folk med mye penger. De anklaget ham for å undergrave idretten og for å være drevet av økonomisk vinning.