Familien Humbugs fall
Den første Humbug ble ansatt i H. C. Kjertelbrügge Viserguttselskab & Eftf. på 1700-tallet. Balje Humbugs oppgave var å bære viserguttene hjem når de var for avkreftet til å gå selv.
Hele hans karriere eksperimenterte Balje med løfte- og bæreteknikker. Han endret spillereglene gjentatte ganger. Ved to anledninger ble han anklaget for hekseri på grunn av måten han løftet visergutter på, og for måten han balanserte dem på hodet mens han løp barbeint over brolegningen.
Den andre Humbug, Balje Humbug d.y., startet i lære hos sin far da han var 12 år gammel. De andre læreguttene anså ham for å være en juksepave, fordi faren på forhånd hadde lært ham alle sine teknikker. Men de likte ham likevel, fordi han allerede hadde en liten bart. Barten gjorde at han utstrålte autoritet som fikk dem til å føle seg trygge rundt ham.
Med barten vokste også musklene og ferdighetene til Balje Humbug d.y. Da hans far døde i en arbeidsulykke - han tråkket på en frosk og falt ned fra mønet på en seks etasjers bygård mens han bar fire visergutter hjem fra arbeidet - overtok han som overhode i avdelingen.
Deretter var det bare annenhver generasjon Humbug som het Balje. Den tredje Humbug var Hybrid Humbug. Han fulgte i sin fars og farfars fotspor så sømløst at de tre like godt kunne vært en og samme person.
Da tredje generasjon startet hos H. C. Kjertelbrügge (som for lengst var død og ikke hadde noen etterkommere, tross firmanavnet), var det ikke bare den førstefødte sønnen, slik tradisjonen hadde vært. Hybrid Humbug tok inn alle sine 16 barn, som viet livene sine til å bære utmattede visergutter hjem fra arbeidet.
Ikke lenge etter den industrielle revolusjon begynte man å kalle viserguttene for bud. H. C. Kjertelbrügge Viserguttselskab & Eftf. endret navn til Budselskapet Norge AS. Familien Humbug fikk trykket visittkort med nye titler. Fra nå av var de budbringere, overbudbringere og seniorbudbringere. Familien hadde lagt seg til en ytterst verdig måte å føre seg på, og anså seg selv som en slags kongeætt, delvis med rette.
Men samtidig kom arbeiderbevegelsen og stoppet selskapet fra å behandle budene som kveg. Dermed greide budene å gå hjem selv, unntatt når de drakk seg fulle rett etter arbeidstid, noe brennevinsforbudet satte en stopper for. I tillegg gikk lønningene opp, slik at budene kjøpte sykler.
Snart var det ingen bruk for spesialister på å bære bud. Familien Humbug måtte løses fra sine stillinger.
I tiårene som fulgte livnærte Humbugene seg som bryggesjauere. De losset bananer og potetsekker, melsekker og tørrfisk. Den aller siste bryggesjaueren av Humbug-slekten losset yoyoer. Han het Herbert Humbug og var bare et spøkelse sammenlignet med den stolte budbringerslekten han nedstammet fra.