Etter ulykken

I en uke var det ingen som gikk vanlig. Ingen snakket vanlig. Når de spiste, tygde de annerledes enn de vanligvis gjorde. Alle hadde en fremmed måte å svelge på.

De så seg omkring mer enn vanlig. Med prøvende, uvante blikk var det de så seg omkring.

Enkelte holdt sengen og uttrykte at de ikke orket å stå opp. Øynene deres tålte ikke lys. Blodet strømmet i dem annerledes enn vanlig, slik at det kun var liggende at de unngikk å besvime.

Forandringen hadde skjedd over natten.

Foranledningen hadde tatt mindre enn femten sekunder om natten.

Folkene på stedet satt i lavmælt samtale. Eller lå i mørket.

Enkelte gikk rundt og gjorde seg kjent i omgivelser som nå virket fremmede. Den som gikk rundt fant at nesten alt allerede var som før.

Men ett av husene var liksom usynlig. Huset var et løsrevet lem. Det sto kun fremmede biler på gårdsplassen.

Forandringen som hadde skjedd over natten, skulle vare i en uke. Snart var alle husene synlige igjen. Folk sto opp, gikk og spiste vanlig. Snakket og så vanlig.

Foranledningen som hadde tatt mindre enn femten sekunder om natten var en hendelse med irreversibelt utfall for de involverte.