En bærende konstruksjon

Da reporteren ba ham beskrive sin mor, svarte den respekterte mannen at hans mor var en bærende konstruksjon.

Reporteren ba mannen - som ikke bare var respektert, men også berømt og fryktet av enkelte - forklare nærmere. Mannen svarte at hans mor hadde vært en bærende konstruksjon, men at hun forlengst var revet.

Hva skjedde da? ville reporteren vite. Og det ville publikum også, for de aket seg frem på stolene og krøket seg forover. Enkelte dannet sågar sine egne bærende konstruksjoner ved å plante albuene rett over knærne og lene ansiktene på sine knyttede hender.

Ingenting skjedde, sa mannen, og forklarte: "Inntil den bærende konstruksjonen ble revet - eller kanskje rettere sagt - rev seg selv eller kollapset eller gikk i oppløsning - forventet jeg at den bærende konstruksjonens opphør ville gi følgeskader. At min verden, som man sier, ville bryte sammen. Da jeg fikk vite hva som hadde skjedd, forberedte jeg meg umiddelbart på undergangen. Men undergangen kom ikke. I stedet brøt min forventning sammen. Jeg bestemte meg for å omskrive mine forventninger. Og ikke bare mine forventninger, men også enkelte aspekter ved min forståelse av verden."

Hvilke aspekter? lurte reporteren.

"Min barnetro om at noen konstruksjoner er bærende og andre ikke, erstattet jeg med en voksentro om at alle konstruksjoner er bærende og ikke-bærende. Men min barnetro om at min mor var en bærende konstruksjon ville jeg ikke forkaste. Derfor erstattet jeg min barnetro om at man må velge mellom gjensidig utelukkende forestillinger med en voksentro om at ting kan være gjensidig utelukkende og likevel normale og sanne."

Publikum gled tilbake i stolene sine. Reporteren slo pennen mot blokken sin.