Dødsbomagnaten

Fæle tenner. Det er hva jeg forbinder med K. Skjeve, misfargede tenner med ujevne mellomrom. Råtne gummer nesten uten gripeevne. Et smil som kanskje var påklistret en gang, men nå bare er sånn. K ler av alt. Morsomt eller ikke, det spiller ingen rolle.

Jeg forbinder K med hallen hans. Den har en diger garasjeport, som nesten bestandig står åpen. Og jeg forbinder ham med den gule kassebilen han kjører rundt med, som synes framtung det meste av tiden, som om den skal til å tippe forover. Men som - når han har gjort en fangst - kjører sakte, lastet, med nesten flate dekk.

Det hender at han kjører for broren sin, som driver begravelsesbyrå. En spesialbygget likvogn av typen Chevrolet Caprice. Den har sotede ruter foran, fordi K ikke greier å tørke av seg gliset sitt under noen omstendighet.

Oransje, håndmalte plakater forbinder jeg ham også med. Plakater hvor han tilbyr seg å overta eller kjøpe dødsbo. Disse plakatene henger over hele byen og han har dem med seg overalt.