Bukt med rastløsheten

Siden Ansgar ble rastløs traff fotbladene hans bakken oftere enn før. Rastløsheten gjorde at han gikk mer. Men den gjorde også at han danset mer. Han danset regndans og soldans, elvedans og flamenco. Hver gang han hørte en rytme, trampet han takten. Men han var dårlig til å forutsi rytmer og trampet ofte feil når folk pratet til ham, og trampet enda raskere i sine forsøk på å treffe riktig.

Huden under føttene til Ansgar ble først tynn og full av blemmer. Siden ble den tykk og måtte bløtlegges og smøres for ikke å sprekke.

Skoene hans var filler en uke etter at de var nye. Snart brukte han mer penger på fottøy enn på kost og losji.

Rastløsheten avtok ikke. Den økte. Og det eneste som roet Ansgar var følelsen av at føttene berørte et underlag. Da han mistet nattesøvnen, ba han et mekanisk geni bygge en innretning som klappet ham under føttene mens han lå i sengen. På den måten fikk han nattesøvnen tilbake.