Broen

Jeg står ved elvebredden. Her har jeg stått i mørke. Nå står jeg i flomlys.

Fra denne bredden har vi kastet stein og ord så lenge noen kan huske. Fra den motsatte bredden har de kastet stein og ord mot denne bredden like lenge.

Det er to år siden høvdingene på vår side og høvdingene på deres side ble enige om å bygge en bro. Det er ett år siden de begynte å bygge broen.

Broen har flombelysning. Den har sikkerhetsgjerder i begge ender og et ekstra høyt sikkerhetsgjerde på midten. Gjennom vinduet til vaktposten på vår side ser jeg vaktene skjenke kaffe og tørke seg under nesene med pekefingrene.

Siden broen ble såkalt offisielt åpnet for en uke siden har vi sluttet å kaste stein og harde ord. I stedet står vi langs elvebredden og ser på broen. Vi klør oss i bakhodet og kaster spørrende blikk over elven, til folkene på den andre siden av elven, som synes å gjøre akkurat det samme som oss.