Et forbilde

A går slik B går. A kler seg slik B kler seg. A lytter til B og leser det B har skrevet. A studerer Bs forbilder, for bedre å forstå B og Bs ideer. A vil være B, men A vil være B på sin egen måte. B er mat for A. A vil innta B og fordøye B, ta næring fra B til å bygge seg selv.

En dag møter A B. Ikke bare blir A kjent med B, men B blir kjent med A. Det oppstår fortrolighet mellom dem. B endrer karakter for A. A endrer karakter for seg selv, på grunn av et nytt tilskudd i kosten: Bs nye sammensetning som følge av fortroligheten med A.

Gradvis glemmer A seg når han går. Når han kler seg.

Det hender at A ikke svarer når B ringer. Han ser på telefonen og vegrer seg for å svare. Til slutt opphører ringingen.

A møter B. B snakker. A anstrenger seg for å lytte. Smiler unnskyldende til gjester ved tilstøtende bord når B henfaller til iver.

Uten lyst skriver A om B. B har beundrere som beundrer A, fordi A er Bs fortrolige. A tvinger seg til å skrive om B, for de andres skyld. Det er et martyrium.

A går bedre enn B, synes A. Kler seg bedre. Lytter til og leser folk som er bedre enn B.

Han unngår B så mye han kan uten å tape fortroligheten. Omgangen med B er et offer A kan utholde. B har ikke lenge igjen.

B er borte. Han ligger nede i jorden. Når telefonen til A ringer, er det aldri B som vil snakke med ham.

A kjenner en ny fortrolighet. Nå er han fortrolig med seg selv. B er As romanfigur. A skriver utvunget og sultent om B.