Blomsterhandler Banans doble ulykke

Midt på dagen den femte oktober visnet alle blomstene i byen. Folk stoppet og lyttet. Det var mange blomster i byen. Og da alle blomstene visnet samtidig i løpet av minutter, la en merkelig lyd seg over hele byen. Først så folk opp og rundt seg. De tenkte lyden kom av noe som nærmet seg, som en sverm av insekter eller en fugleflokk.

Men så var det en som tilfeldigvis senket blikket og så rosene foran seg krøke seg sammen og forvitre. Han slapp ut et «Hæ?» Snart gjentok folk over hele byen det samme. «Hæ?»

Om ettermiddagen gikk en bombe av i sentrum av byen. Heldigvis ble ingen rammet av eksplosjonen. Men blomsterbutikken som bomben befant seg i da den detonerte lå i grus. Og omkring den på fortauene og gaten lå inntørkede stilker og kronblader likegyldig under høstsollys som like etter trakk seg tilbake.

Blomsterhandleren, en viss Banan, kom til stedet og lot fortellingen trekke inn: Han var rammet av ulykken to ganger på en dag. Ikke før hadde fortellingen trukket inn før blomsterhandler Banan gjenfortalte den til alle.

Han konstaterte at en ulykke ikke kommer alene. Det konstaterte han til tross for at han ofte hadde opplevd frittstående ulykker og kjente mange som hadde gjort det samme.

Da han nærmere midnatt skulle til å legge seg, husket at han alle hans tidligere ulykker hadde kommet alene. Det var bare ved denne anledningen han hadde følt at ulykken ikke kom alene. Men idet han pusset tennene og trakk i pysjamas, var han sikker på at ulykker kommer alene.