Maksimal likhet

Gynge er en liten by i nord, hvor folk ikke har navn. Folk står rundt omkring. De største folkeansamlingene finner du ved hushjørner, særlig de hushjørnene hvor vindkastene er kraftigst om vinteren. Folkene i Gynge står på hjørnene med hendene så dypt nede i bukselommene som mulig. De mumler til hverandre og glor på forbipasserende. Det eneste som får dem til å slutte å glo, er om de forbipasserende slutter seg til dem og stikker hendene sine så langt ned i bukselommene at foret nesten sprekker.

I stedet for navn har folkene i Gynge numre. For maksimal likhet har de lange tallrekker som er unike men ikke følger noen bestemt rekkefølge. Og for å hindre at folk tillegger enkelte numre særlig vekt, eller at folk begynner å identifisere seg med numrene sine, endrer tallrekkene deres seg flere ganger om dagen.

Folkenes egentlige identitet ligger i et kryptert token som ingen noensinne kan få tilgang til. Forsøk på å finne ut hvem man er, eller hvem en annen person er, vil i beste fall slite en ut. I verste fall faller krypteringen sammen og danner et sort hull, som utsletter identitetene til alle i Gynge.