Det var før

Han står et sted og ser tidene til stedet passere. Det er en steinørken. Det er under havoverflaten. Det er dekket av kilometertykk is. Tidene passerer i full fart. Liv vokser og visner og etterlater seg lag på lag med jord.

Mange av scenene som utspiller seg er sånne som vi ville kalt katastrofer om de inntraff nå. Men det er et stykke mellom de store hendelsene. Iblant tusener av år mellom dem. I alle tilfeller er det naturen, hengitt og overlatt til seg selv, han ser når han ser tidene passere.

Scenene har ingenting med ham å gjøre. De spiller seg ut der han står. "Men det var før," sier han til seg selv, og betrakter tidene, trygg på sin uskyld.