Forbipasserende musikk

Først umerkelig, som en duft. En fornemmelse av at noe er i luften, eller at luften utgjør noe, som setter sansene i høynet beredskap.

Sansene finner retningen og beveger seg i den.

Luften slår veggimellom opp og ned gaten.

Det som får luften til å bevege seg er selv i bevegelse. Jeg er i bevegelse. Luften utgjør svermer, skyer og støt. Den beveger seg i virvler, bølger og kast.

Min vei fra fornemmelsen til kilden er en vei gjennom uorden og ulyd. Luften treffer meg etter å ha truffet vegger og etter å ha tumlet rundt i seg selv.

Ved kilden treffer luften meg direkte. Der er luften like ordnet som kilden selv.