Det flygende spaghettimonster slik dets tilhengere forestiller seg at det må se ut. Himmelens og jordens skaper, som ustanselig griper inn i menneskenes tilværelse for å plage, teste og forvirre oss.

Intelligent Design, eller kreasjonisme, er en teori som baserer seg på at enkelte organismer er for kompliserte til at de kan ha utviklet seg gradvis. De må ha blitt skapt i sin nåværende form av en overnaturlig, intelligent designer. Teorien er en videreutvikling av Bibelens skapelsesberetning, skrudd sammen for å utfordre Darwins evolusjonslære i naturvitenskapelig pensumlitteratur og i de offentlige videregående skolene i USA.

Det første tillegg til den amerikanske grunnloven - The First Amendment - setter et klart skille mellom kirke og stat og gjør at man ikke kan drive forkynnelse eller bruke religiøse forklaringer som alternativ til vitenskap i den offentlige skolen. Dette er et problem kreasjonistene febrilsk prøver å komme rundt, ved å insistere på at deres teorier er vitenskapelig og ikke religiøst fundert.

Ved siden av å kreve legitimitet som vitenskapelig teori, forsøker kreasjonistene å så tvil om evolusjonslæren i befolkningen og i vitenskapelige kretser. Darwins lære er bare en teori. Det er ikke bevist at teoriene om naturlig utvelgelse, gradvis utvikling og at alt liv på jorden har et felles opphav, er sanne. Darwin var ikke ufeilbarlig.

Kritikere av Intelligent Design hevder at disse innvendingene illustrerer kreasjonistenes manglende kunnskap om hva vitenskap er. Det er ikke vitenskapens jobb å bevise en teoris gyldighet. Vitenskapens jobb er å angripe teoriene fra alle kanter og motbevise dem. Og jo lenger en teori kan stå mot angrep og undersøkelser, desto sterkere står den. Darwins teorier er ikke perfekte, men de lever i beste velgående, selv etter nesten 150 år med granskning.

Denne standhaftigheten imponerer ikke tilhengerne av Intelligent Design. Deres kamp fortsetter, selv om kravet om å bli anerkjent som likeverdig med evolusjonslæren avslås i rettssaler og biologer avdekker deres påstått vitenskapelige argumenter som humbug.

De to viktigste argumentene for Intelligent Design, er noe deres talspersoner kaller "ikkereduserbar kompleksitet" og "spesifisert kompleksitet".

Ikkereduserbar kompleksitet dreier seg om at det finnes organismer som ikke kan ha utviklet seg fra enklere organismer, fordi alle bestanddelene i den må være på plass for at den skal fungere. Opphavsmannen til denne forklaringen, professor i biokjemi Michael Behe (bildet), underbygger den ved å sammenligne flageller ("påhengsmotorer" for bakterier, bestående av en rekke ulike proteindeler) med en musefelle.

På samme måte som en musefelle ikke vil fungere hvis man fjerner en bestanddel, vil ikke en flagell fungere hvis man tar bort en av proteindelene fra den, påstår Behe. Denne sammenligningen har biologiprofessoren Kenneth Miller tilbakevist ved å trekke frem andre strukturer som er bygd opp av samme type proteiner, men med andre funksjoner. En av flagellens slektninger virker for eksempel som en kanyle. I en kommentar til sammenligningen med musefellen, viser Miller at en musefelle som mangler noen av sine bestanddeler kan ha andre bruksområder. Den kan blant annet fungere som slipsnål.

Spesifiserbar kompleksitet, et argument fremmet av William Dembski, går ut på at komplekse strukturer som har et bestemt formål ikke kan ha oppstått gjennom en tilfeldig prosess. (Kreasjonistene fremstiller Darwins teori om naturlig utvelgelse som "tilfeldighet", til darwinistenes store ergrelse). Det er ifølge Dembski mer sannsynlig at en intelligent designer har laget strukturen.

Ingen av disse teoriene anses som interessante eller troverdige i vitenskapelige kretser. De avvises gjerne som "argumentum ad ignorantiam", en argumentasjonsform som på UiOs nettsider illustreres ved eksempelet "Du kan ikke bevise at Gud ikke finnes, derfor gjør han nettopp det."

Kreasjonistene foretrekker å drive lobbyvirksomhet overfor utdanningsmyndighetene i de ulike amerikanske delstatene, fremfor å krangle med sine motstandere i den vitenskapelige verden. Overfor et skolestyre har de kortere vei til målet, nemlig klasserommet, og møter mindre motstand enn de møter når de prøver å overbevise darwinister om at evolusjonslæren er feil og Intelligent Design er riktig.

Church of the Flying Spaghetti Monster (FSM) så dagens lys i et brev til Kansas School Board i 2005. Der forlanger den 25-årige fysikeren og profeten Bobby Henderson at hans versjon (eller visjon) av Intelligent Design tilkjennes samme status og plass i det naturvitenskapelige skolepensum, som Intelligent Design og Darwins evolusjonslære. I dette kravet etterligner han kreasjonistene, som hadde fremmet det samme kravet på egne vegne.

Ifølge Henderson foreligger det overveldende vitenskapelig bevis for at verden er skapt av Det flygende spaghettimonsteret, at verden er skapt slik at vi skal tro at den er mye eldre enn den er, at Det flygende spaghettimonsteret bruker sine nudlete ustikkere til å manipulere resultatene av vitenskapelige tester og at global oppvarming, jordskjelv og andre naturkatastrofer skyldes nedgangen i antall sjørøvere siden 1800-tallet.

I brevet til Kansas School Board og i senere skrifter, parodierer Henderson og hans trosfeller kreasjonistenes logikk, forsøkene på å fremstå som vitenskapelig troverdige og deres argumenter for å få innført sine teorier i det naturvitenskapelige skolepensumet. Det fremste av disse argumentene er at elevene har krav på å få vite at det finnes mer enn √©n teori om verdens og livets opprinnelse og at det er urimelig å holde alternative teorier utenfor. Mot slutten av brevet skriver Henderson:

"I think we can all look forward to the time when these three theories are given equal time in our science classrooms across the country, and eventually the world; One third time for Intelligent Design, one third time for Flying Spaghetti Monsterism, and one third time for logical conjecture based on overwhelming observable evidence."

Bobby Henderson lot seg ikke forundre over at brevet til Kansas School Board i første omgang gikk upåaktet hen. Men den massive oppslutningen pastafarianismen fikk da han publiserte brevet på Internett, kom som en overraskelse på ham. FSM er blitt et stort fenomen, - noe både fagfolk, entertainere og andre referer til i diskusjoner om Intelligent Design. (Se pastafarianernes offisielle webside, venganza.org).

Bevegelsen hevder nå å ha over ti millioner tilhengere. Henderson har utgitt et eget evangelium, som inneholder "De åtte jeg hadde helst sett at dere lot være å ...". Pastafarianerne tror at himmelen er et sted med stripperfabrikker og ølvulkaner og at helvete er som himmelen, bare at ølet er tamt og alle stripperne har kjønnssykdommer.

Latter virker frigjørende og humor er en effektiv form for kritikk. Det urimelige - ofte absurde - i et krav eller pålegg fra en sterk aktør, snus fra noe mørkt og seigt til noe komisk, nærmest ufarlig. Motstand virker mindre vanskelig når saken bringes ned på jorden.

For en fundamentalist er den verste formen for kritikk den som virkelig stiller en sak eller en aktør i et lys de selv ikke liker. Det er derfor de finner en negativ rettskjennelse så utålelig at dommeren blir truet på livet. Som dommeren i saken mellom Kitzmiller og Dover Area School District, John E. Jones, etter at han i desember 2005 fastslo at Intelligent Design ikke er vitenskap og følgelig ikke kan brukes som alternativ til evolusjonslæren. At Jones er en republikaner, innsatt som dommer av de to ID-tilhengerne president George W. Bush og senator Rick Santoro, må ha gjort nederlaget ekstra bittert for kreasjonistene.

En god parodi eller velrettet satire er kritikk god som noen. Mange samfunn straffer fremdeles personer for blasfemi, majestetsfornærmelser og lignende ikkeforbrytelser.

Kontroverser knyttet til islam får mye oppmerksomhet, - Jyllandspostens Muhammedtegninger, Theo van Gogh og Ayaan Hirsi Alis kortfilm Submission og saken om teddybjørnen Mohammed i Sudan. Men forholdet mellom religion og det verdslige samfunn er fortsatt aktuelt i den tradisjonelt kristne verden. Humor er et viktig virkemiddel i debatten om dette forholdet, og vil ikke la seg fjerne fra den.

For at Intelligent Design skal kunne vinne, må vitenskapens representanter gi avkall på vitenskapelig metode, se bort fra alle beviser for evolusjonen som finnes og godta overnaturlige forklaringer på naturfenomener, selv om det finnes naturlige forklaringer på dem. Det amerikanske rettssystemet må forkaste det første grunnlovstillegg og hele den amerikanske opinionen må knebles.

Det er ironisk at forkjemperne for en teori som stadig utvikler seg - om enn bare overfladisk - for å overleve rettslige nederlag, fremholder at evolusjonen er dens sterkeste motsetning. Deres vilje til å snu kappen etter vinden, kan oppfattes som et eksempel på evolusjon i praksis. Når alt kommer til stykket, blir det interessant å se hvem som slutter seg til hvem.